Lofoten Freeride 30 mars - 4 april '11

Onsdag 30 april møttes 85' kullet fra asker på Bodø flyplass. Alex kom langveis fra Chamonix, mens jeg og Ems kom fra Trondheim. Møtet med Alex ble imidlertid kort da han fikk strafferunde og måtte vente 5 timer på BDO. Min sirlige utformede plan om å hive ski, sovepose, boksmat og birra i bila for å kjøre til lofoten, ble nedstemt av Ems som trumfet gjennom fly og hotell i beste finans stil. Propellflyet mellom bodø og lofoten/vesterålen er ikke veldig ulik ekspressbussen på østlandet, og så fort vi landet var vi på god vei ut flyet. En høflig men bestemt flyvertinne fortalte oss da at vi nok måtte sitte på litt til, for vi skulle ikke av før neste stopp. Vel fremme på svolvær flyplass og etter å ha ventet 35 min på flybussen, fant vi ut at den kun går sommerstid. Løsningen ble derfor å taxe til Kabelvåg. Ems, jeg og NFC veteran Geir Magnus dro en snartur ut til Henningsvær å fikk årets første utepils i sola ved Henningsvær fyr. Fikk tatt en god titt på Presten og konkludert med at Presten-renna så mer innbydene ut enn de 12 taulengdene opp Vestpilaren.

Gutta super birra i sola. Bilde: E.M. Solheim

Tilbake i Kabelvåg hooka vi opp med Alex, scora birra og utvekslet røverhistorier fra sesongen så langt. Alex kunne berette om stupbratte renner i Chamonix, klink is, full gass i internasjonale comps og bra liv på chambre neuf. Jeg spedde på med skrøner om førstenedkjøringer i Telemark, isbjørn og forfrysninger i artisk og brattkjøring i Oppdal. Med andre ord god stemning, faktisk så god stemning at vi loka hele «riders meeting». Fikk huka tak i en stakkar som hadde fått med seg møtet, og etter å ha tyna han for info slo vi oss til ro med at det går som det går uansett.

Pre kvallik - Torsdag

Kvallikrun. bilde: Håkon Treider

Torsdag var dagen for pre-kvalliken. Emsern og jeg måtte kjøre mens Alex var pre kvallifisert. Facet som var valgt ut var det ikke alt for spennende Tuva facet, rett ovenfor alpinanlegget i sovlvær. Relativt flatt face med noe features, ca 350 høydemeter og noe krattskog. Været var skiftende og det blåse en del med tidvis dårlig sikt. Jeg spottet umiddelbart den eneste litt tekniske featuren på facet og den bestemte linja mi. Vi fikk gå over hele facet så vi labbet linja oppover. Vel oppe ble det en times venting i vinden før de første satte utfor. Emsern gikk som nr 5 og dro av gårde. Jeg gikk som første telemarker og satte utfor som nr 8. Ble lei av tellinga til starter'n, så dro avgårde når hun hadde kommet til 5. Ikke helt god sikt og noe pakk-snø gjorde at jeg var neddi litt på første flata. Fant likevel linja mi over kneika, la dype svinger i den fine snøen og løfta litt på skia over en stein. Holdt farten oppe og fant inngangen til siste featuren. Slapp meg ned på den bratte flanken, gjorde tre hoppsvinger og gikk ut høyre over litt stein. Det skulle jeg aldri gjort, skia hekter, enten rett etter landingen eller i noe av krattskogen, og jeg går inn for dobbel kråke. Mister både hjelmkameraet og finaleplassen, og sikrer meg dermed publikumsplass og trøstebirra. Emsern gjorde imidlertid bra og vant kvalliken for herrer snowboard.


Kvallik/Finale - Fredag

Alex gir gass. Bilde: Simen Berg

Det var ikke offisielt, men likevel ganske åpenbart at det ikke ble noe kjøring på lørdag, da værmeldingen var ganske lunken. Alle var dermed klar over at resultatene fra fredagens kvallik ville bli gjeldene. Fredagens face var det ganske imponerende sørøst facet på svartetinden ved gimsøystraumen. Med sine 650 høydemeter og ganske bratte toppparti mente flere av gamle gutta at dette nok var det festeste finalefacet i Norgescupens historie. Herrer Snowboard gikk først og Emsern kjørte et bra og clean run. Full kontroll hele veien, en god del fart,men hadde ikke nok elementer til å nå helt til topps. Han var imidlertid kun et snaut halvpoeng unna 3 plassen. Synd det ikke holdt til pallplassering, men likevel en knallsterk debut i Norgescupen.

Vinner av Lofoten Freeride 2011.

Alex gikk som nr 33 og det var høylytt summing fra publikum idet den blå kula kom susende ned øverste del av facet. «hvem er det?» «er DET alex?» kombinert med «åååå» idet han høkket den tredje og største klippa. Alex valgte en åpenlys, ren og naturlig linje, og som han selv sa: «skulle det bli bra måtte jeg gi gass». Alex er imidlertid ikke kjent for å være tung på bremsen, snarerer tvert imot. Midtpartiet var fort unnagjort med dype storslalomsvinger og med 2 klipper og 550 høydemeter inne straightlinet han ut den siste steinen. Det resulterte i et dropp nesten dobbelt så stort som alle før, og høylytt jubel når han stompet. Like etter gikk noe galt, skia fikk et feilskjær og Alex stuper inn i en trippel Tomahawk. Fra målområdet ser det stygt ut, men heldigvis er han kjapt oppe på beina. Det var litt usikkerhet rundt akkurat hvor mållinjen var, men ifølge dommerne etterpå gikk den midt mellom feilskjæret og første tomahawk. Alex tok en velforjent førsteplass i Lofoten Freeride, og fikk med seg ett par knuste briller, et hakk i leppa og en hjernerystelse og på kjøpet. Etter en kjapp sjekk hos legen og en pose frossene erter mot knollen bar det ned til prestenbrygga for å løse inn den overdimensjonerte sjekken i mer håndterlig og flytene valuta.

Vinner runnet til Alex kan sees her:

Sessongavsluttning Oppdal

Dro til Oppdal på telemark-Alpint tur siste åpningshelgen vinteren'11. Hadde snødd en 10-15 cm på fredag, så fine forhold på formiddagen før sola fikk skikkelig tak. Leika i Hovden og Vangslia før vi dro opp i storskaret etter lunch. Sindre, som aldri hadde vært på topptur, fikk en skikkelig ilddåp i storskaret. Noe vekslende forhold, mye vind og dårlig sikt gjorde at det ikke ble den helt store turen, men et gjennsyn med oppdals mest sexy renne er alltid en fornøyelse!

Møysalen 1143moh - siste tur på svalbard

For å komme seg unna Longyearbyens tjas og mas la TG og Ræggs ut på 3 dagers telttur. Vi ble enige om at jeg skulle dra ut med skuter for å møte de ved foten av Møysalen siste dagen. Møysalen er adventsdalens høyeste fjell med sine 1143moh.

Miss. Longyear'07 hadde fått låne nybyens tøffeste skuter og motvillig ovverakt nøkklene til meg. I iveren etter å flise gjennom downtown Longyearbyen rakk såvidt SteinTor og jeg å dra på oss skuterdressen før vi var ute av døra. Skuffelsen var imidelertid stor da vi tilslutt fant skutern under 1 meter snø, og fant ut at dritten ikke startet. Fikk tauet faenskapen ned til UNIS studentenes verkested og etter mye jallamekk fikk vi tilslutt dyret ut av vinterdvalen. Stor jubel og ivrig råning fulgte.

Dagen etter var det opp i grålysningen, laste sleden med ski, sko og sekker og dra avgårde ut adventsdalen. Møtte TG's flotteste helskjegg og Ms Longyear presis der vi hadde avtalt, alle 15 min før tiden. Is-dronningen fra Eresfjorden kunne melde om en kald, lang og særdeles romantisk tur. Spesiellt varmt var det ikke denne morgenen heller, fikk senere høre at det hadde vært ned mot -35 enkelte steder, med litt trekk var det med andre ord ikke noe å stå stille for. TG's mest fjellvante danske hoppet i telemarkskoa og vi satte i vei opp mot Møysalen. Kulden ble etterhvert en utfordring, og siden vi fulgte ryggen oppover var det en jevn trekk som gjorde at vi aldri helt fikk varmen. Værst var det nok for de arktiske turtelduene som gikk å dro på 48 timers kulde.

Turen til toppen tok et par tre timer, og på veien mistet vi ræggs. Litt medtatt etter helgen fikk hun gyldig fravær, notis i loggboken, termos med te og etterlatt på fortoppen. TG og jeg fortsatte til toppen, og ble belønnet med utrolig utsikt og sol! Rakk akkurat å ta et bilde, hive i oss en kjeks og spenne på oss skia før det bar ned igjen. Fikk finfin nysnø og melkesyre i botenfrossne lår ned sørsiden av møysalen. Fant igjen huldra fra nordvestlandet, som forøvrig hadde tinet litt på toppen og var knallform med godt humør og roser i kinna. Videre ned mot breen fortsatte fiin-snøen, og vi fikk nydelig cruising i 4-500 høydemeter. Sola forlot oss ganske snart og med 15 cm nysnø på slak bre, var det bare å ta stavene fatt de siste høydemeterene ned mot startpunktet.

Stemningen synker imidlertid fort når vi er tilbake ved skuteren. Den har nemlig forlatt oss til fordel for de evige skutervidder, til tross for Ms Longyears iherdige gjennopplivingsforsøk. Mangel på mobildekning, TGs kaldeste tær og en knapphet på dagslys gjorde at stemningen ikke akkurat var på topp. Med en oppsynsmann til svigerfar, tung praksis fra eksperter i team, nykuppet lederverv og ikke minst adventsdalens kaldeste totter, slår Oppmann fast at her er det bare å begynne å gå tilbake til sivilisasjonen. Kartet viser i overkant av 15km til gruve 7, som er enden på veien ut fra Longyearbyen. På med fellene, gulpe ned siste rest av slushen i vannflaska, forbanne skutern en siste gang og vi er på vei.

En knapp kilometer nedover dalen ringer plutselig mobba! Skredekspert, skutermekaniker, transport offiser, kjentmann, lokalhelt og skyysengel SteinTor er i andre enden av luren. Han har hørt våre spede smsrop om hjelp og er på vei utover med startkabler, termos med te og tollekniv mot eventuelle svarte tær. Stemningen er på topp, og jeg innfører afterski med snøsofa, frossen brødskive og lunka chai. Startkablene drar skutern tilbake fra de evige vidder og en halvtime senere sitter jeg å smådupper inni skuterdressen bak Steintor mens skumringen senker seg over adventsdalen. Hjemme venter varm dusj, lunka rødvin, Karens middag og neglesprett.

i 3D og surround her: