Operafjellet 952moh - 28 februar

Knallsterk beta fra AT -329

To dager før eksamen var det meldt et kortvarig høytrykk over longyearbyen. TG's strammeste softshell og undertegnede hadde som de serriøse studentene de er, lest seg opp på forhånd og kunne dermed uten bekymring benytte værvinduet til tur. Blaker derimot, fikk eksamensnerver,psyket ut, og holdt stand på lesesalen. Ettersom gutta på bakerste rad var blitt relativt varme i ulltrøya, var forelesningsfokuset flyttet fra artisk geoteknikk og over på utarbeidelse av knallsterke beta.

TG's sterkeste mannelår stemte for å gå inn til foten av fjellet, men i frykt for miste helgens nyvunnet BMI, trumfet jeg igjennom innleid skuter taxi fra SteinTor skuter & Skred A/S. Jeg fikk følgelig ilagt strafferunde og måtte bære rifla.

På vei opp ryggen igjen etter å ha kjørt feil
Foto: T. Søjdis

Høytrykket som både yr og hun søte på tv2 snakket så varmt om, ser vi lite til der vi labber opp ryggen i kuling, lett snøpisk og - 15. Det viste seg også at den vanntette beta'n fra fudamenterings forelesningen, baserte seg på en relativt optimistisk tolkning av fjellet, og måtte fort revideres da TG's skarpeste øye slår fast; "Vi har truffet på en vegg". Vi lar oss i midlertid ikke vippe av pinnen, og forserer veggen på høyre flanke. Her graver vi en snøprofil ala Svalbard; som i grove trekk består av å slå seg gjennomskaren for å fastslå at under ligger det sukkersnø sleng oppå delvis frossen grus. Knall skiforhold med andre ord. Vi kommer oss likevel tilslutt opp på platået, og får ski og feller på beina. Herfra er det et par-tre kilometer med relativ horisontal labbing inn mot toppunktet. Et eller annet sted på dette fjellet prøvde en russer å lande med et Tupolev passasjerfly i 96. Det gikk heller dårlig og alle 141 ombord omkom.

"kuling & -fin vær". Foto; T.Søjdis

Endelig slår yr sine spådommer til og vi får "kuling & fin-vær" inn over platået. men easy comes, easy goes, å etter å ha forsert siste ryggparti opp mot toppen, får vi igjen gleden av å toppe ut i tjukt skydekke og oppmot stiv kuling. Etter å ha tvunget ned en frossen skive med tele-hiv i sjokoldapålegget er det bare å komme seg ned. Med frossent dugg på brillene, nummene fingre, is i skjegget og frossen skive i munnviken bærer ned ryggen. Over platået, denne gangen uten fin-vær, og ut mot ryggen vi kom opp på. Tror vi.

Vinden, kulden og manglen på sikt gjør at vi dropper den lange samtalen, og setter utfor ryggen. I snødrivet og tåka er det ikke lett å si hvor vi er, men for hver sving stiger mistanken om at ryggen vi fulgte på vei opp så noe anderledes ut. Mistanken bekreftes. Banning gjennomføres. Ski på ryggen, og opp igjen.

Endelig får yr rett. Fin kjøring i fint vær.
Foto: T.Søjdis

Bønneflaggene har tydelig hatt sin virkning, og været klarnet når vi er tilbake på platået. Denne gangen finner vi riktig linje. Noe vekslende snøforhold, men på det jevne ganske bra. Fin vedvarende helning på rundt 30+ grader og sol gjør at stemningen er god. Timingen er perfekt og i det vi sklir ut i adventsdalen kommer SteinTor skuter&-skred A/S for å dra oss tilbake til byen.

Herligheten kan sees i levende bilder her;

Telttur til Larsbreen

Med godt humør dro Tommy og jeg avgårde fra brakka i to tiden lørdag 19 februar. Sekkestørrelsen var fordelt etter den sedvanlige BMI-bingoen og som vanlig trakk storfavoritt Tommy det lengste strået.


Planen var å gå over Larsbreen og over passet ved Lars Hiertafjell, kjøre ned baksiden til endalen for å slå leir. Her skulle vi etter boka lære å sette opp snubluss, øve inn bjørnevakt rutiner og generelt drille inn hvordan man lager en bjørnesikker camp. Dagen etter var planen å kjøre ned endalen.

Tommy holdt høyt guide tempo opp de 700 høydemeterene mot passet, men tung pakning gjorde at vi ikke var ordentlig oppe på breen før nærmere 4. Den siste biten opp mot passet var rundt 30 grader bratt og med store mengder vindtransportet nysnø. Skredfare + mørke + stigende vind gjorde at vi konkluderte med at det var greiest å slå leir på "le siden" av passet. Vi skle ned en liten bit og slo opp leir på breen.

Campen, med bjørnesikre bønnflagg.
Bilde tatt dagen etterpå i fin vær

Det ble raskt avklart at bønneflagg fikk gjøre jobben som snublebluss. Primært fordi bluss kostet 400kr og delvis for å signalisere til bjørnen at senesterke fjellklatrere ikke smaker like godt som turristene som fyllekjører med skuter i nabodalen. Etter et gourmetmåltid av de sjeldene og påfølgende sigenhet kombinert med konjakk ble det med knapt flertall besluttet å droppe bjørnevakt. Etter at dansken tapte stygt i Casino, og fikk bevisst en gang for alle at det danske tellesystemet ikke duger til noe annet enn å loppe full norsk ungdom på roskilde, ble all mat og søppel pakket ned i matlageret 50m unna teltet. Skråsikre på at bjørnen ville styre rett mot godsakene i matlageret og la de skrinne hippiene sove i fred la vi oss til å sove.

Lunt inne, kaldt ute

I mørket, med sterk kuling som fillristet teltduken og med ymse bjørne-skrøner som snurret på repeat bak øynene kom ikke akkurat søvnen med det første. hvordan høres en bjørn ut? kneppelyden av fotråkk i snøen? tung pust? snute som gnir seg langs teltduken? Med en hånd på rifla og ett øye åpent var det bare å prøve å tvinge hjernen inn i det logiske hjørnet å prøve å sove.

På et tidspunkt må jeg ha sovnet, for plutselig bråvåkner jeg av et kraftig brøl. Jeg nærmest stuper med overkroppen ut av posen og forventer å finne minst 300kg frådene bjørn i teltet. Det eneste jeg finner er 20 kuldegrader, fokksnø på liggeunderlaget og en danske som i fin hvalross positur snorker om kapp med stormen utenfor. Jeg skal ta igjen for "nesten-infarktet" og prøver på nyreslag, men får ikke inn noen fulltreffer og får kun et grynt til svar.

God stemning dagen derpå. Bjørn er kun
skummelt om natten

Ut på morgenen er det igjen god stemning, for alle vet jo at bjørnen kun er farlig når det er mørkt og man ikke får sove. Vi sitter i posen og koker kaffe, varmer gårsdagens niste på primus og ler av dårlig bjørne psyke til langt ut på formiddagen.

Konklusjonen er likevel klar; neste gang blir det snublebluss.


Med unntak av utpsyking i mørket og danske snorking, kan det meste sees i levende bilder her;